Jadda, idag er jeg 28 uker på vei....Ikke veldig lenge igjen nå merker jeg.... Og siden gubben ble påkjørt bakfra for noen uker siden så måtte vi jo se etter ny bil ganske snart....Er jo greit å ha bil når tulla kommer...Tok oss en tur ned til Råde idag for å titte på en volvo.....og vips så hadde vi pluttselig kjøpt den :)
Ikke så veldig stor bil da, men men...den var i allefall veldig fin :) :)
Nok bilprat, back to me :P....
Det er mye liv om dagen...hun sparker i alle retninger fra morgen til kveld.. Og det gjør meg selvfølgelig INGENTING, men litt ubehagelig er det når hun gnisser inntil ribbeina på høyre side... Meeeen, skal ikke klage. Syns det er veldig koselig :) :)
Og vekta er nå over 59 kg....så da nærmer jeg meg 60 om ikke lenge :)
Nei nå får jeg ta kvelden...Opp å jobbe igjen i morgen tidlig!
onsdag 13. april 2011
onsdag 6. april 2011
Allerede 3. trimester jo!
Idag startet siste trimester....
Det er helt surrealistisk å tenke på at jeg skal bli MAMMA!
De siste ukene har magen virkelig vokst, men alikevel så legger jeg ikke no særlig merke til den... Ser den jo når jeg står i speilet, men best merker jeg det når jeg skal finne noe å ha på...Det er jo INGENTING som passer lenger....hehe
Ellers føler jeg ikke at magen er i veien, at den er tung eller påvirker meg i det daglige... Den føles ikke så stor ut som den magen jeg ser i speilet :P haha....rart..
Desverre har jeg den siste uken merket litt "stikkninger" i underlivet...spesielt når jeg gjør mye husarbeid, sitter å kjører, står på kjøkkenet ol.... Jeg prøver å ikke fremprovosere smertene i frykt for at det skal bli verre.... Er det noe jeg IKKE trenger så er det problemer med bekkenet... Redd at det vil sette en stopper for jobben..... jeg er avhengig av å jobbe frem til permisjonen begynner!
Vel vel....uansett så må jeg bare ta alt som det kommer..
Ellers ligger vekten fremdeles på 58kg et sted.... Det har den gjort i noen uker nå....Tipper at den vipper over til 59 kg neste uke :) :)
Aahhh, btw....idag fikk jeg pakke fra BAM.... :)
Inneholdt små prøver med kremer, såper, våtservietter, smokk osv... :) Syns det er kjempe gøy med pakker i posten og gleder meg til de andre pakkene kommer...(venter pakker fra bl.a libero og rimi også)
Nei nå får jeg fortsette med litt husarbeid....Driver å vasker og legger sammen klær til den store gullmedaljen :P
Det er helt surrealistisk å tenke på at jeg skal bli MAMMA!
De siste ukene har magen virkelig vokst, men alikevel så legger jeg ikke no særlig merke til den... Ser den jo når jeg står i speilet, men best merker jeg det når jeg skal finne noe å ha på...Det er jo INGENTING som passer lenger....hehe
Ellers føler jeg ikke at magen er i veien, at den er tung eller påvirker meg i det daglige... Den føles ikke så stor ut som den magen jeg ser i speilet :P haha....rart..
Desverre har jeg den siste uken merket litt "stikkninger" i underlivet...spesielt når jeg gjør mye husarbeid, sitter å kjører, står på kjøkkenet ol.... Jeg prøver å ikke fremprovosere smertene i frykt for at det skal bli verre.... Er det noe jeg IKKE trenger så er det problemer med bekkenet... Redd at det vil sette en stopper for jobben..... jeg er avhengig av å jobbe frem til permisjonen begynner!
Vel vel....uansett så må jeg bare ta alt som det kommer..
Ellers ligger vekten fremdeles på 58kg et sted.... Det har den gjort i noen uker nå....Tipper at den vipper over til 59 kg neste uke :) :)
Aahhh, btw....idag fikk jeg pakke fra BAM.... :)
Inneholdt små prøver med kremer, såper, våtservietter, smokk osv... :) Syns det er kjempe gøy med pakker i posten og gleder meg til de andre pakkene kommer...(venter pakker fra bl.a libero og rimi også)
Nei nå får jeg fortsette med litt husarbeid....Driver å vasker og legger sammen klær til den store gullmedaljen :P
tirsdag 5. april 2011
To trimestere overstått....allerede!!!
Wæææ....Idag er det siste dagen i 2. trimester... Det vil si at imorgen starter jeg på mitt 3. og siste trimester... Gud nå er det ikke lenge igjen!!!
Syns tiden går så fort.... Jeg trodde svangerskapet skulle bli en evig lang reise, men jeg forstår ikke hvor all tiden har blitt av... Men spørs om det kommende trimesteret går like fort som de 2 andre da.... :P hehe
Snuppa har forresten vært ekstremt livlig idag :) Og det kan jeg jo ikke klage over. Er jo ingenting som er koseligere!!!
Helt utrolig fasinerende å se bevegelsene på utsiden av magen, og ikke minst å kjenne styrken hennes...Hun har virkelig noen kraftige bevegelser! Og idag har det vært armer og bein i alle retninger så og si hele dagen.... LOVE IT!
Gleder meg så enormt til å få henne ut, se på henne, holde henne, kysse henne, kose henne og bare beundre henne... Men samtidig er det litt "bitter sweet" å vite at jeg ikke får kjenne bevegelsene hennes inni magen min igjen...Så jeg får bare nyte det så lenge jeg kan!
mandag 4. april 2011
En evighet siden sist...
Ja nå er det en evighet siden sist jeg blogget...
Alt ble liksom et ork i en periode her....Tiltak bare å logge på mail..
Men nå er jeg forhåpentligvis tilbake...
Idag var jeg på min første svangerskapskontroll hos jordmor.. Hun var kjempe koselig, men jeg følte ikke at jeg fikk så veldig mye ut av det å gå på kontroll..
Jeg måtte tråkke på vekta, levere urinprøve, ta blodtrykk, måle blodsukker og symfysemål... Ja, også hørte vi hjertelyden på snuppa....den lå på ca 150...
Jeg vet ikke om jeg er rar eller hva det er, men jeg føler ikke at jeg har behov for no oppfølgning/undersøkelser/bekreftelser på at alt er bra. Jeg kjenner liv, jeg har ingen plager, jeg finnes ikke urolig for at noe er galt...Og jeg har ingen spørsmål i forhold til graviditeten..
Mens mannen derimot, han sa her om dagen at han savner ett opplegg for blivende fedre... Det burde vært sendt ut et infoskriv til mannfolka også... Og de burde fått et tilbud om en infokveld f.eks...hvor de får mulighet til å spørre om ting de lurer på, får litt info om hva som skjer med oss kvinner og hva de bør ta hansyn til og hvorfor det er så viktig for oss å få god støtte fra dem. De bør også få litt info om hvor de kan hendvende seg om de trenger å prate enda litt mer..
Min mann virker i allefall til å ha mye på hjertet...Han har mange spørsmål og mye følelser rundt det å bli far... Ikke rart han føler seg glemt når alt handler om mor og barn hele veien... Må si jeg er enig i at mannen faller mellom steinene her...
Jaja...
Men hva har egentlig skjedd siden sist?
Jeg reiste til Litauen på business reise med mamma og pappa 4-6 februar...(da var jeg i uke 18)
Var kjempe deilig å komme litt bort, men savnet mannen veldig mye :( Han måtte desverre være igjen hjemme å jobbe.
Flyturen var heldigvis ikke så lang, men merkelig nok så hadde jeg fått "åreknute" på låret og en skikkelig lekasje i bh'n... :P (må ha vært trykket der oppe....for jeg fikk pluttselig skikkelig spreng)
Men gud så mye god mat jeg spise de dagene... MMMMMM.... Også så billig da! Latterlig billig.
I uke 19 var jeg på a-hus til ordinær ultralyd...(9. feb) Og alt så flotters ut! (Men dette har jeg jo skrevet litt om tidligere...)
Jordmor mente at det kunne være en jente inni magen...noe jeg absolutt ikke var overrasket over!
Men jeg ble pluttselig litt skuffet....Ble litt lei meg på mannen vegne på en måte... Men mannen virket ikke skuffet, så jeg vet ikke hvorfor jeg følte det sånn....Jeg har jo ALLTID ønsket meg jente, men var kanskje derfor jeg ble lei meg...fikk litt skyldfølelse for at jeg kunne ønske meg det ene ovenfor det andre. Uff...Nei det gikk opp for meg at det virkelig ikke spiller noen rolle om det er gutt eller jente...!
Jeg er bare overlykkelig over at jeg skal få lov til å bli mor etter alle disse årene med prøving!
Fredag 18 februar bar turen til Tønsberg....(da var jeg i min 20. uke)
Da var det bare å brette opp armene, for da skulle jeg passe ungene til kusina mi i 12 dager!! SHIT!!!
Skal si det ble slitsomt til tider, men koselig også!
Jeg fikk gjort veldig mye i huset mens de var her faktisk, og vi dro på bowling og hoppe-loppeland. Prøvde å aktivisere dem så mye som mulig, men var veldig deilig å sette på tv'en eller wii.....Men den ene kvelden var jeg litt sliten, da tok mannen med ungene på kino rett etter jobb...Gud det var deilig! Også så god mann jeg har.....gleder meg til han blir pappa!!! :) :) :)
Tirsdag 1. mars var "oppdraget" mitt over, og jeg merket at jeg var veeeeeeldig sliten...Det var godt å komme tilbake til den vanlige hverdagen... (ble mange tidlige morninger mens barna var her).
I mars har det i grunn ikke skjedd så mye... tror jeg...Eller jo...vi har kjøpt vogn!
En emmaljunga edge, limited edition...
Mannen ble påkjørt forrige uke, og pådro seg derfor enda større skader i nakken :(
(han sliter enda etter en arb. ulykke i august 2010 og går sykemeldt....men nå ble jo alt enda værre)
Eneste positive med påkjørselen er vel at det var min bil og den trolig vil bli spiker...Det vil si at vi får igjen penger på forsikringa og kjøper oss nyere bil til baby'n kommer :) :) :)
Ellers er ikke svigers no mer imøtekommende...
Jeg ha møtt dem et par ganger, og de har enda ikke gratulert oss, ikke spurt hvordan formen min er eller om jeg har det bra. Nei svigermor gidder faktisk ikke si hei når vi møtes engang... Men hun om det! Ikke at svigerfar hilser no særlig heller gitt.... Men men..
Alt ble liksom et ork i en periode her....Tiltak bare å logge på mail..
Men nå er jeg forhåpentligvis tilbake...
Idag var jeg på min første svangerskapskontroll hos jordmor.. Hun var kjempe koselig, men jeg følte ikke at jeg fikk så veldig mye ut av det å gå på kontroll..
Jeg måtte tråkke på vekta, levere urinprøve, ta blodtrykk, måle blodsukker og symfysemål... Ja, også hørte vi hjertelyden på snuppa....den lå på ca 150...
Jeg vet ikke om jeg er rar eller hva det er, men jeg føler ikke at jeg har behov for no oppfølgning/undersøkelser/bekreftelser på at alt er bra. Jeg kjenner liv, jeg har ingen plager, jeg finnes ikke urolig for at noe er galt...Og jeg har ingen spørsmål i forhold til graviditeten..
Mens mannen derimot, han sa her om dagen at han savner ett opplegg for blivende fedre... Det burde vært sendt ut et infoskriv til mannfolka også... Og de burde fått et tilbud om en infokveld f.eks...hvor de får mulighet til å spørre om ting de lurer på, får litt info om hva som skjer med oss kvinner og hva de bør ta hansyn til og hvorfor det er så viktig for oss å få god støtte fra dem. De bør også få litt info om hvor de kan hendvende seg om de trenger å prate enda litt mer..
Min mann virker i allefall til å ha mye på hjertet...Han har mange spørsmål og mye følelser rundt det å bli far... Ikke rart han føler seg glemt når alt handler om mor og barn hele veien... Må si jeg er enig i at mannen faller mellom steinene her...
Jaja...
Men hva har egentlig skjedd siden sist?
Jeg reiste til Litauen på business reise med mamma og pappa 4-6 februar...(da var jeg i uke 18)
Var kjempe deilig å komme litt bort, men savnet mannen veldig mye :( Han måtte desverre være igjen hjemme å jobbe.
Flyturen var heldigvis ikke så lang, men merkelig nok så hadde jeg fått "åreknute" på låret og en skikkelig lekasje i bh'n... :P (må ha vært trykket der oppe....for jeg fikk pluttselig skikkelig spreng)
Men gud så mye god mat jeg spise de dagene... MMMMMM.... Også så billig da! Latterlig billig.
I uke 19 var jeg på a-hus til ordinær ultralyd...(9. feb) Og alt så flotters ut! (Men dette har jeg jo skrevet litt om tidligere...)
Jordmor mente at det kunne være en jente inni magen...noe jeg absolutt ikke var overrasket over!
Men jeg ble pluttselig litt skuffet....Ble litt lei meg på mannen vegne på en måte... Men mannen virket ikke skuffet, så jeg vet ikke hvorfor jeg følte det sånn....Jeg har jo ALLTID ønsket meg jente, men var kanskje derfor jeg ble lei meg...fikk litt skyldfølelse for at jeg kunne ønske meg det ene ovenfor det andre. Uff...Nei det gikk opp for meg at det virkelig ikke spiller noen rolle om det er gutt eller jente...!
Jeg er bare overlykkelig over at jeg skal få lov til å bli mor etter alle disse årene med prøving!
Fredag 18 februar bar turen til Tønsberg....(da var jeg i min 20. uke)
Da var det bare å brette opp armene, for da skulle jeg passe ungene til kusina mi i 12 dager!! SHIT!!!
Skal si det ble slitsomt til tider, men koselig også!
Jeg fikk gjort veldig mye i huset mens de var her faktisk, og vi dro på bowling og hoppe-loppeland. Prøvde å aktivisere dem så mye som mulig, men var veldig deilig å sette på tv'en eller wii.....Men den ene kvelden var jeg litt sliten, da tok mannen med ungene på kino rett etter jobb...Gud det var deilig! Også så god mann jeg har.....gleder meg til han blir pappa!!! :) :) :)
Tirsdag 1. mars var "oppdraget" mitt over, og jeg merket at jeg var veeeeeeldig sliten...Det var godt å komme tilbake til den vanlige hverdagen... (ble mange tidlige morninger mens barna var her).
I mars har det i grunn ikke skjedd så mye... tror jeg...Eller jo...vi har kjøpt vogn!
En emmaljunga edge, limited edition...
Mannen ble påkjørt forrige uke, og pådro seg derfor enda større skader i nakken :(
(han sliter enda etter en arb. ulykke i august 2010 og går sykemeldt....men nå ble jo alt enda værre)
Eneste positive med påkjørselen er vel at det var min bil og den trolig vil bli spiker...Det vil si at vi får igjen penger på forsikringa og kjøper oss nyere bil til baby'n kommer :) :) :)
Ellers er ikke svigers no mer imøtekommende...
Jeg ha møtt dem et par ganger, og de har enda ikke gratulert oss, ikke spurt hvordan formen min er eller om jeg har det bra. Nei svigermor gidder faktisk ikke si hei når vi møtes engang... Men hun om det! Ikke at svigerfar hilser no særlig heller gitt.... Men men..
torsdag 10. februar 2011
SLITEN.... :( uff...
Merker nå at jeg er VELDIG sliten....
Bare lyst til å gråte.... :( :( :(
Jeg burde jo være kjempe glad nå, men jeg er heeeelt utslitt... :(
Heldigvis er det helg snart, men merker godt at det har blitt mange tidlige morninger, lite nattesøvn og laaange dager...(oh my.....this is just the beginning.....shit)
Dagen i morgen blir nok ikke no annerledes, den blir kanskje den hardeste dagen denne uka, men fy søren så godt det skal bli å ta helga!!!
Håper bare jeg klarer å samle meg litt...for nå er jeg helt totalvrak... :( Men så må vi bli ferdige med å pusse opp det andre soverommet i helgen også da, for neste helg får vi overnattingsbesøk... Så vi får nå se...
Bare lyst til å gråte.... :( :( :(
Jeg burde jo være kjempe glad nå, men jeg er heeeelt utslitt... :(
Heldigvis er det helg snart, men merker godt at det har blitt mange tidlige morninger, lite nattesøvn og laaange dager...(oh my.....this is just the beginning.....shit)
Dagen i morgen blir nok ikke no annerledes, den blir kanskje den hardeste dagen denne uka, men fy søren så godt det skal bli å ta helga!!!
Håper bare jeg klarer å samle meg litt...for nå er jeg helt totalvrak... :( Men så må vi bli ferdige med å pusse opp det andre soverommet i helgen også da, for neste helg får vi overnattingsbesøk... Så vi får nå se...
onsdag 9. februar 2011
19 UKER OG UL!!!
Yes da!
Idag var vi på ultralyd på a-hus og alt var i skjønneste orden.
Har faktisk klart å ikke tenke så veldig mye på ultralyden den siste tiden, så jeg har ikke titta på klokka for å få tiden til å gå :) og det er deilig...pluttselig var dagen her liksom.
Nå har vi jo vært på ultralyd både i uke 8 og 12, og da har jo alt vært bra...så jeg tok det hele veldig rolig. Kjente jo masse spark i bilen på vei til a-hus også, så det gjorde jo det hele enda bedre :) Hehe
Jadda.......gubben ville jo selvfølgelig vite kjønn da...jeg ville egentlig ikke, men sa at det var greit fordi han hadde lyst å vite det....(han får alltid vilja si vettu)
Det kunne se ut som det var jente gitt...hvis ikke var det i allefall en veldig dårlig utstyrt gutt stakkars :P
Litt artig, siden ei "synsk" dame sa til meg for 2 år siden at jeg ville få jente,
og at det kinesiske fødselskartet sier jente,
og ringtesten sier jente
og at jeg har drømt flere ganger at det er jente...
Moro er det uansett i allefall, men har litt dårlig samvittighet for at det ikke er gutt....hmm....føler at jeg må bære frem en gutt for mannen min... merkelig.... :P
Uansett....vekta idag viste 52,4 kg....så da har jeg jo gått opp litt siden sist....
(i uke 18 veide jeg 51,6 tror jeg)
Idag var vi på ultralyd på a-hus og alt var i skjønneste orden.
Har faktisk klart å ikke tenke så veldig mye på ultralyden den siste tiden, så jeg har ikke titta på klokka for å få tiden til å gå :) og det er deilig...pluttselig var dagen her liksom.
Nå har vi jo vært på ultralyd både i uke 8 og 12, og da har jo alt vært bra...så jeg tok det hele veldig rolig. Kjente jo masse spark i bilen på vei til a-hus også, så det gjorde jo det hele enda bedre :) Hehe
Jadda.......gubben ville jo selvfølgelig vite kjønn da...jeg ville egentlig ikke, men sa at det var greit fordi han hadde lyst å vite det....(han får alltid vilja si vettu)
Det kunne se ut som det var jente gitt...hvis ikke var det i allefall en veldig dårlig utstyrt gutt stakkars :P
Litt artig, siden ei "synsk" dame sa til meg for 2 år siden at jeg ville få jente,
og at det kinesiske fødselskartet sier jente,
og ringtesten sier jente
og at jeg har drømt flere ganger at det er jente...
Moro er det uansett i allefall, men har litt dårlig samvittighet for at det ikke er gutt....hmm....føler at jeg må bære frem en gutt for mannen min... merkelig.... :P
Uansett....vekta idag viste 52,4 kg....så da har jeg jo gått opp litt siden sist....
(i uke 18 veide jeg 51,6 tror jeg)
onsdag 26. januar 2011
17 UKER!
Jepp, enda en uke har gått, og nå er det bare 23 uker igjen!
Har vært dårlig med blogging siste uka, men føler ikke at det har skjedd så mye...
(ikke at jeg har vært så veldig ivrig i blogginga tidligere heller da..)
Men mamma ringer jo av og til, bare for å høre hvordan det går...og hun klarte ikke holde seg lenger, hun MÅTTE fortelle meg at hun er igang med strikkinga... Og siden hun ikke hadde spurt med enda om hva jeg vil ha, så har hun begynt på et lite pledd i første omgang. Og jeg GLEDER meg til å se det!! :) :)
Er kjempe glad for at mamma strikker!
Det har ikke vært så mye liv inni her siden sist, men idag har jeg endelig kjent litt igjen! Og det er bare 2 uker igjen til ordinær UL... :) :) :) Spennende!
Og vekta går sakte men sikkert opp.....Idag viste den 51,5 kg....jaja, ikke all verden, men der er jo noe da :) Har litt "menssmerter" av og til forresten, og litt vondter her og der...(igår var puppene mine litt vonde...klarer ikke forklare hvordan vonde de var, men men)
Tja.....jo, også sover jeg ikke så veldig godt for tia... Vet ikke hvorfor, for jeg våkner ikke av smerter eller no, men bare våkner....blir nok ikke bedre når magen virkelig kommer heller....Så det kan bli en utfordring!
Apropo mage, jeg er litt skuffa over at magen ikke er større.....vil jo så gjerne se gravid ut for omverden også... :) Men når jeg bikker halvveis så begynner vel magen å vokse ordentlig...
Hmm...surrealistiske greier dette asså...Virkelig...
Har vært dårlig med blogging siste uka, men føler ikke at det har skjedd så mye...
(ikke at jeg har vært så veldig ivrig i blogginga tidligere heller da..)
Men mamma ringer jo av og til, bare for å høre hvordan det går...og hun klarte ikke holde seg lenger, hun MÅTTE fortelle meg at hun er igang med strikkinga... Og siden hun ikke hadde spurt med enda om hva jeg vil ha, så har hun begynt på et lite pledd i første omgang. Og jeg GLEDER meg til å se det!! :) :)
Er kjempe glad for at mamma strikker!
Det har ikke vært så mye liv inni her siden sist, men idag har jeg endelig kjent litt igjen! Og det er bare 2 uker igjen til ordinær UL... :) :) :) Spennende!
Og vekta går sakte men sikkert opp.....Idag viste den 51,5 kg....jaja, ikke all verden, men der er jo noe da :) Har litt "menssmerter" av og til forresten, og litt vondter her og der...(igår var puppene mine litt vonde...klarer ikke forklare hvordan vonde de var, men men)
Tja.....jo, også sover jeg ikke så veldig godt for tia... Vet ikke hvorfor, for jeg våkner ikke av smerter eller no, men bare våkner....blir nok ikke bedre når magen virkelig kommer heller....Så det kan bli en utfordring!
Apropo mage, jeg er litt skuffa over at magen ikke er større.....vil jo så gjerne se gravid ut for omverden også... :) Men når jeg bikker halvveis så begynner vel magen å vokse ordentlig...
Hmm...surrealistiske greier dette asså...Virkelig...
onsdag 19. januar 2011
16 UKER!!!
Yes! Da er vi 16 uker på vei....dette går jo fremover jo! :) :)
Formen er fin fin, og kan i grunn ikke klage på noe. Idag var vi forresten på senteret en tur å tittet på barnevogner også... Noe gubben syns var veldig spennende faktisk...Og gjett om han var bestemt på farge og design da...Han som ikke kjøper sine egne klær engang...Hehe...Så her skal det tydeligvis bli brun vogn! Ikke hvit som jeg ville ha....(men brunt var mitt andre valg, så jeg lot meg lett overtale)
Har tatt nye magebilder også (legger dem ut i morgen).
Formen er fin fin, og kan i grunn ikke klage på noe. Idag var vi forresten på senteret en tur å tittet på barnevogner også... Noe gubben syns var veldig spennende faktisk...Og gjett om han var bestemt på farge og design da...Han som ikke kjøper sine egne klær engang...Hehe...Så her skal det tydeligvis bli brun vogn! Ikke hvit som jeg ville ha....(men brunt var mitt andre valg, så jeg lot meg lett overtale)
Har tatt nye magebilder også (legger dem ut i morgen).
tirsdag 18. januar 2011
Jeg kjente det!!!
Ja, jeg kjente det TYDELIG!!
Har tidligere kjent masse forskjellig egentlig...litt bobbling osv..Men har ikke ønsket å tro at det er baby'n...kunne jo like godt være luft...Eller andre ting...
Men nå lå jeg å tittet på tv og holdt hånden på magen....Pluttselig dulta det skikkelig, og ca 10 sek senere kom det 2 tette dultinger til....Det må jo være baby'n som sparker eller rører på seg?!! :) :) :)
Var i allefall noe jeg aldri har kjent før, og jeg kjente det egentlig på innsiden samtidig som jeg kunne kjenne det med hånden på utsiden også.....
OI...nå kom det et til :) :) :) Åååå så gøy! :) :) Kan garantert si at dette er baby'n ja!
Så idag, 15+6 kjenner jeg tydelig bevegelse i magen min, H*n lever!!!! :) :)
(sparkene kunne forresten kjennes et godt stykke under navelen og til høyre, dette er veldig stas merker jeg...hehe)
Har tidligere kjent masse forskjellig egentlig...litt bobbling osv..Men har ikke ønsket å tro at det er baby'n...kunne jo like godt være luft...Eller andre ting...
Men nå lå jeg å tittet på tv og holdt hånden på magen....Pluttselig dulta det skikkelig, og ca 10 sek senere kom det 2 tette dultinger til....Det må jo være baby'n som sparker eller rører på seg?!! :) :) :)
Var i allefall noe jeg aldri har kjent før, og jeg kjente det egentlig på innsiden samtidig som jeg kunne kjenne det med hånden på utsiden også.....
OI...nå kom det et til :) :) :) Åååå så gøy! :) :) Kan garantert si at dette er baby'n ja!
Så idag, 15+6 kjenner jeg tydelig bevegelse i magen min, H*n lever!!!! :) :)
(sparkene kunne forresten kjennes et godt stykke under navelen og til høyre, dette er veldig stas merker jeg...hehe)
søndag 16. januar 2011
Det er jo litt trist da....
Da jeg var 13+0 fikk svigers vite om graviditeten... Ingen gratulasjon, ingen gode ønsker, ingen reaksjon egentlig... Bare bitterhet...
Vi har desverre ikke hatt så veldig god kontakt med svigers de siste 3 mnd.. Det skyldes mye ufin oppførsel og mangel på reskept fra dems side.
Både jeg og mannen er lei av å bli tråkket på, lei av å ikke bli respektert, lei av folk som bare skal prate negativt om alt og alle.
Jeg er fremdeles veldig skuffet over måten de tok nyheten på. Mannen fortalte det til moren sin pr tlf, (noe jeg ikke viste om) og hun sa bare: "javel" og fortsatte å bruke kjeften om alt mulig annet...
Noen timer senere fikk jeg en tlf fra svigerfar....(mine svigerforeldre er eiere av bedriften jeg jobber i, men siden juli har jeg vært sykemeldt pga en ulykke jeg var involvert i)
Eneste han sa var: "Har du fått et skjema av legen din?"
Jeg svarte nei.
Og da sa han, jammen det må du ha.
Jeg lurte på hva slags skjema han etterspurte.
Da sa han: "Ja, så du kan utføre alle arbeidsoppgaver du da?"
Jeg spurte igjen, hva slags skjema han mente.
Da sa han: " Du må ha skjema 474B"
Jeg svarte bare: ok, skal skaffe det til deg.
Også sa han: "fint, hadebra"
Jeg skjønte jo ingenting...
Så jeg gikk på nett å sjekket hva skjema 474b var....Og det viste seg at det var skjema om tilrettelegging eller omplassering for gravide...
Da ble jeg helt stum....Jeg hadde jo ikke fortalt dem om graviditeten... Jeg skjønte INGENTING...
Ringte til gubben for å høre om han hadde fortalt dem det....og han hadde vist sagt det til moren sin.
Jeg ble jo litt paff...De vet jeg er gravid og sier ikke gratulerer eller noenting??? Bare ringer å mase om et skjema?? Jeg er jo ikke sykemeldt pga graviditet engang...så hvorfor skulle de ha det skjema da???
Jaja, og som sagt var vi i 60års lag igår...
Svigers hilste ikke på oss, kom ikke bort å gratulerte heller, nei de bare overså oss. Kjempe koselig!
Jeg forstår det faktisk ikke. Men jeg er lei av å finne meg i alt... Skal de oppføre seg sånn så kan de ikke forvente at de er velkomne til å besøke oss når barnet har kommet til verden heller. Syns så synd på mannen... han har jo alltid vært opptatt av å holde familien sammen, men nå står han uten både foreldre og brødre..
Heldigvis ser resten av slekten hans hvor tåpelig dette er og slår ring rundt oss. Av dem får vi masse støtte og hjelp!
Så ja, det er jo trist...er jo ikke dette man ønsker når det er familieforøkelse på gang... Men derfor setter jeg ekstra stor pris på alle gratulasjonene som kommer daglig fra min familie og slekt.. Der er det ingen intriger, har aldri vært, og håper det forblir sånn.
Vi har desverre ikke hatt så veldig god kontakt med svigers de siste 3 mnd.. Det skyldes mye ufin oppførsel og mangel på reskept fra dems side.
Både jeg og mannen er lei av å bli tråkket på, lei av å ikke bli respektert, lei av folk som bare skal prate negativt om alt og alle.
Jeg er fremdeles veldig skuffet over måten de tok nyheten på. Mannen fortalte det til moren sin pr tlf, (noe jeg ikke viste om) og hun sa bare: "javel" og fortsatte å bruke kjeften om alt mulig annet...
Noen timer senere fikk jeg en tlf fra svigerfar....(mine svigerforeldre er eiere av bedriften jeg jobber i, men siden juli har jeg vært sykemeldt pga en ulykke jeg var involvert i)
Eneste han sa var: "Har du fått et skjema av legen din?"
Jeg svarte nei.
Og da sa han, jammen det må du ha.
Jeg lurte på hva slags skjema han etterspurte.
Da sa han: "Ja, så du kan utføre alle arbeidsoppgaver du da?"
Jeg spurte igjen, hva slags skjema han mente.
Da sa han: " Du må ha skjema 474B"
Jeg svarte bare: ok, skal skaffe det til deg.
Også sa han: "fint, hadebra"
Jeg skjønte jo ingenting...
Så jeg gikk på nett å sjekket hva skjema 474b var....Og det viste seg at det var skjema om tilrettelegging eller omplassering for gravide...
Da ble jeg helt stum....Jeg hadde jo ikke fortalt dem om graviditeten... Jeg skjønte INGENTING...
Ringte til gubben for å høre om han hadde fortalt dem det....og han hadde vist sagt det til moren sin.
Jeg ble jo litt paff...De vet jeg er gravid og sier ikke gratulerer eller noenting??? Bare ringer å mase om et skjema?? Jeg er jo ikke sykemeldt pga graviditet engang...så hvorfor skulle de ha det skjema da???
Jaja, og som sagt var vi i 60års lag igår...
Svigers hilste ikke på oss, kom ikke bort å gratulerte heller, nei de bare overså oss. Kjempe koselig!
Jeg forstår det faktisk ikke. Men jeg er lei av å finne meg i alt... Skal de oppføre seg sånn så kan de ikke forvente at de er velkomne til å besøke oss når barnet har kommet til verden heller. Syns så synd på mannen... han har jo alltid vært opptatt av å holde familien sammen, men nå står han uten både foreldre og brødre..
Heldigvis ser resten av slekten hans hvor tåpelig dette er og slår ring rundt oss. Av dem får vi masse støtte og hjelp!
Så ja, det er jo trist...er jo ikke dette man ønsker når det er familieforøkelse på gang... Men derfor setter jeg ekstra stor pris på alle gratulasjonene som kommer daglig fra min familie og slekt.. Der er det ingen intriger, har aldri vært, og håper det forblir sånn.
15+4..ja tia går litt sakte..
Syns tia går så sakte... Men er jo egentlig ikke så veldig lenge igjen til jeg er halvveis...
Heldigvis er jeg i ganske god form! Ingen spesielle plager og det er jeg enormt takknemlig for!!!
Men idag har jeg ikke vært mye pigg alikevel. Og da var det ikke akkurat veldig kult at vi skulle ha middagsgjester idag...
Igår var vi nemlig i 60års lag, og da klarte gubben å invitere noen på middag idag...Jippi! Og vi som ikke har rydda og vaska på en stund :p Hadde såååå lyst til å ligge på sofa'n å slappe av i dag....få litt krefter til den nye uka, men neida.. Det var bare å bite tenna sammen å få unna det som måtte gjøres.
Nå er jeg helt skutt, men det var jo veldig koselig med besøk da :)
Ja, også er jeg veldig fornøyd med at vekta viste 51 kg idag tidlig... En liiiiten vektøkning i allefall :)
Men må få med en liten ting til....I forbindelse med dette 60 års laget så måtte jeg jo ha nye nylonstrømper... Og siden jeg virkelig ikke orker noe som strammer veldig rundt magen så kjøpte jeg meg nylonstrømpebukse for gravide! Var super fornøyd med at jeg kom på å kjøpe det... helt til jeg tok den på..
FOR EN SKUFFELSE! Den stramma jo like mye, hvis ikke mer... Trodde den skulle være større rundt magen jeg...? Jaja, fra nå av så er det stay ups som gjelder!
Heldigvis er jeg i ganske god form! Ingen spesielle plager og det er jeg enormt takknemlig for!!!
Men idag har jeg ikke vært mye pigg alikevel. Og da var det ikke akkurat veldig kult at vi skulle ha middagsgjester idag...
Igår var vi nemlig i 60års lag, og da klarte gubben å invitere noen på middag idag...Jippi! Og vi som ikke har rydda og vaska på en stund :p Hadde såååå lyst til å ligge på sofa'n å slappe av i dag....få litt krefter til den nye uka, men neida.. Det var bare å bite tenna sammen å få unna det som måtte gjøres.
Nå er jeg helt skutt, men det var jo veldig koselig med besøk da :)
Ja, også er jeg veldig fornøyd med at vekta viste 51 kg idag tidlig... En liiiiten vektøkning i allefall :)
Men må få med en liten ting til....I forbindelse med dette 60 års laget så måtte jeg jo ha nye nylonstrømper... Og siden jeg virkelig ikke orker noe som strammer veldig rundt magen så kjøpte jeg meg nylonstrømpebukse for gravide! Var super fornøyd med at jeg kom på å kjøpe det... helt til jeg tok den på..
FOR EN SKUFFELSE! Den stramma jo like mye, hvis ikke mer... Trodde den skulle være større rundt magen jeg...? Jaja, fra nå av så er det stay ups som gjelder!
onsdag 12. januar 2011
15 UKER!!!
Yes! Enda en uke kan krysses av!
Syns tia går så sakte, men nå er det bare 25 uker igjen.. sånn ca...Syns det høres mye bedre ut å telle nedover enn oppover.. :)
Tenkte jeg skulle begynne å ta litt magebilder fremover. Syns selv at magen har blitt stor. Skal den være så stor i uke 15?
Ja, det er kanskje ikke så lett for dere å si så mye om den saken, så jeg får kanskje legge ved et bilde jeg tok mens magen fremdeles var flat også...
(hehe.. ja puppa ser litt kantete ut, men det er fordi bildet er tatt tidligere i svangerskapet, akkurat i den tiden puppene vokste veldig, og bh'n min var litt liten i utgangspunktet...så det var rett og slett ikke plass til dem.....og ikke titt på rompa mi :P jeg ser "feilen" selv...)
Jaja, Det skal bli gøy å se forandringene uke etter uke.. :) (i allefall for meg)
Ellers merker jeg ikke så veldig mye om dagen, litt stikkninger av og til... Er jo i god form som alltid, ikke kvalm og ikke humørsvingninger :)
Ja, nå kom jeg på no...Vekta!! Den er jo også litt spennende å følge med på! Nå vet jeg ikke akkurat hva jeg veide da jeg ble gravid, men tipper jeg lå på ca 47-48 kg et sted (ja jeg er tynn, men i sommer gikk jeg ned mange kg pga stress og angst også..... begynnte heldigvis å legge på meg igjen på høsten...)
Idag viste vekta 50,6 kg....Så jeg har nok gått opp litt, men hadde forventet større vektøkning egentlig. Vekta mi var jo stigende da jeg ble gravid, og jeg har jo ikke kasta opp no særlig i svangerskapet, men derimot spist som en hest... Og alikevel veier jeg ikke mer?? Hadde håpet på minst 53 i allefall... Jaja...det kommer vel etterhvert :P hehe
Syns tia går så sakte, men nå er det bare 25 uker igjen.. sånn ca...Syns det høres mye bedre ut å telle nedover enn oppover.. :)
Tenkte jeg skulle begynne å ta litt magebilder fremover. Syns selv at magen har blitt stor. Skal den være så stor i uke 15?
Ja, det er kanskje ikke så lett for dere å si så mye om den saken, så jeg får kanskje legge ved et bilde jeg tok mens magen fremdeles var flat også...
(hehe.. ja puppa ser litt kantete ut, men det er fordi bildet er tatt tidligere i svangerskapet, akkurat i den tiden puppene vokste veldig, og bh'n min var litt liten i utgangspunktet...så det var rett og slett ikke plass til dem.....og ikke titt på rompa mi :P jeg ser "feilen" selv...)
Jaja, Det skal bli gøy å se forandringene uke etter uke.. :) (i allefall for meg)
Ellers merker jeg ikke så veldig mye om dagen, litt stikkninger av og til... Er jo i god form som alltid, ikke kvalm og ikke humørsvingninger :)
Ja, nå kom jeg på no...Vekta!! Den er jo også litt spennende å følge med på! Nå vet jeg ikke akkurat hva jeg veide da jeg ble gravid, men tipper jeg lå på ca 47-48 kg et sted (ja jeg er tynn, men i sommer gikk jeg ned mange kg pga stress og angst også..... begynnte heldigvis å legge på meg igjen på høsten...)
Idag viste vekta 50,6 kg....Så jeg har nok gått opp litt, men hadde forventet større vektøkning egentlig. Vekta mi var jo stigende da jeg ble gravid, og jeg har jo ikke kasta opp no særlig i svangerskapet, men derimot spist som en hest... Og alikevel veier jeg ikke mer?? Hadde håpet på minst 53 i allefall... Jaja...det kommer vel etterhvert :P hehe
tirsdag 11. januar 2011
Let's start at the beginning...
2004
Det var dette året jeg møtte mannen min....Vi flyttet raskt sammen og bestemte oss for at prevensjon trengte vi ikke. Vi skulle ta ting som det kommer....Tanken på barn var absolutt ikke skremmende, men heller et ønske!2006
Nå hadde vi bodd sammen i 2 år, ingen prevensjon og heller ingen graviditet.. Jeg oppsøkte derfor legen for å ta opp problemet...Jeg rakk ikke legge frem problemet vårt før legen min spurte når jeg sist hadde mens..... Jeg svarte med at jeg nettopp har hatt den. Legens kommentar var da: "Ja men det er godt, da vet vi i allefall at du ikke er gravid, og det er bra. Ja for dere prøver vel ikke å bli gravide allerede? Det er vel litt tidelig?"Kommentaren satte meg helt ut av spill...Jeg følte meg skikkelig dum og usikker... Så det endte med at jeg ikke turte å fortelle legen hvorfor jeg oppsøkte henne og kom derfor ut derifra med en resept på p-piller...
Tankene begynnte å svirre i hodet på meg....Var jeg for ung? Er det for tidlig å oppsøke hjelp ang graviditetsproblemer når man er 22??
Vi ga ikke opp prøvingen, men jeg begynnte nå å virkelig plages av andre folks graviditeter... Jeg klarte ikke å glede meg over andre som ventet barn, jeg orket ikke se barnevogner, og verst var det kanskje at sambo reagerte på samme måte :(
2008
NÅ! Ja NÅ må jeg bare mane meg opp og komme meg til lege. 4 år med prøving uten å lykkes kan vel ikke være normalt??Jeg tok mot til meg å oppsøkte en privat gynekolog (ja for legen min skulle jeg i allefall ikke tilbake til)
Gynekologen fant fort noe som kunne være grunn til barnløsheten vår.... Jeg hadde trolig PCO sa han. Nå måtte jeg bare ta en del blodprøver opp igjennom et par sykluser og sambo ble hennvist til porsgrunn for sædanalyse.... Resultatene hans var gode, ja faktisk over gjennomsnittet, så da var det min tur... Jeg måtte igjennom en laparoskopi 5. desember.
Der fjernet de en del av cystene på eggstokkene mine og fant ut at den ene egglederen min er tett..
2009
Etter operasjonen i desember 2008 fikk jeg beskjed om å fortsette prøvingen en mnd tid ut i det nye året.. Det kunne jo hende at fjerningen av cystene var det som skulle til for at jeg skulle bli gravid, men det så i grunn ikke sånn ut...Gynekologen annbefalte oss derfor å komme igang med prøverør... En tanke som skremte meg veldig...Jeg ville ikke komme hjem til mannen å fortelle han dette...For et nederlag liksom..
Jeg spurte derfor om det kunne være en mulighet å prøve ut pergotime, og overraskende nok så hadde han ikke tenkt på det, men syns det var en veldig god idé..
Selv var jeg veldig optemistisk og trodde at dette skulle være løsningen vår. "Men hva hvis dette ikke funker da" sa sambo...Ja da må vi nok igang med prøverørsbehandling svarte jeg... Og da svarte sambo ganske rast at dette går bra, vi får det til nå.
Etter 2-3 perkokurer bar det igjen tilbake til gynekologen...Dette funket jo ikke.. Så nå var det bare å bite i det sure eplet... Vi måtte nok igang med prøverørsbehandling...Jeg ante jo ikke hva som ventet meg...og det var vel derfor jeg syns det var så skremmende..
Søknaden ble sendt til Volvat i oslo....men etter 3 mnd hadde vi enda ikke hørt noe. Jeg ringte dem å spurte hvor lenge jeg måtte vente før jeg fikk svar, og da viste det seg at de ikke hadde fått søknaden vår. Nå var det å kontakte gynekologen igjen å fortelle at søknaden aldri kom frem...Han søkte igjen, og jeg ba han også om å sende en søknad til det offentlige.
Jeg hørte ingenting fra det offentlige, men søknaden til Volvat ble ikke godkjent pga manglende blodprøveresultater. Jeg måtte derfor ta diverse blodprøver igjennom syklusen før de ville vurdere søknaden vår videre.
Mens dette foregikk maste jeg på gynekologen om søknaden til offentlig sektor...Det tok sin tid før den ble sendt, men når det endelig skjedde fikk jeg fort svar i posten...De hadde også avvist søknaden pga manglende blodprøver...
Nå var jeg dritt lei...Gynekologen visste tydeligvis ikke nok om hva slags dokumentasjon som måtte til for å få godkjent søknaden.
Men jeg ringte Ullevål og fartalte at jeg nettopp hadde tatt nye blodprøver og kunne sende dem resultatene så fort jeg fikk dem tilsendt selv.. Det var helt greit, og de ville se videre på søknaden vår så fort de fikk blodprøveresultatene.
Nå var 2009 nesten over...vi hadde brukt over 6 mnd på å få igjennom en søknad som i utgangspunktet ikke burde tatt mer enn noen uker...
2010
Ja, nå skulle vi endelig bli kalt inn til forsamtale på Ullevål og prosessen var igang. Vårt første forsøk ble satt igang på våren.. Håpet var stort og forventningene enda større...Vi hadde sååå tro på at dette skulle funke! Økonomisk var det en utfordring å få råd til alle de dyre medikamentene, for om bare noen få mnd skulle vi jo også gifte oss. Men penger ville ikke stoppe oss i kampen om å bli foreldre!I slutten av april hadde jeg test dato...det var nå vi skulle få vite om forsøket var vellykket... Men bare 2 dager før testdato kom tante grusom...Den største sorgen og skuffelsen jeg har kjent.... Jeg følte meg mislykket, udugelig og forferdelig ensom... Desverre kunne vi ikke komme igang med nytt forsøk rett etterpå...for vi hadde ingen egg på frys og sommerferien lå rett forran oss, så det var ingen tid til nytt uttak. Jeg fikk derfor beskjed om å ringe tilbake i august når jeg fikk mensen igjen.
Heldigvis hadde jeg bryllupet å konsentrere meg om, ellers hadde ventetiden den sommer'n vært veldig lang. Men etter bryllupet i august var jeg litt i tvil om vi skulle vente en syklus til før vi gikk igang med nytt forsøk eller om vi bare skulle kjøre på...
Økonomien etter bryllupet var jo ikke på topp....Nå var det utgifter til fotograf på 12.000,- og utgifter til takkekort som ventet...Kunne vi klare 8.000-10.000,- til medesinene mine i tillegg? Mannen syns vi skulle kjøre på...han mente vi alltid ville klare å skaffe nok penger.. Så da var det bare å reise på apoteket å hente ut det jeg trengte for å begynne på oppstartsdagen jeg fikk fra ullevål..
En ny nervepirrende periode ventet oss... Men denne gangen var ikke forventningene like store lenger... Jeg hadde mista helt trua...Hvorfor skulle det funke nå?
Og det hjalp jo ikke å høre at medesineringen ikke hadde fungert slik de håpet...Istedenfor at eggposene vokste seg store, så ble det bare mange små poser... De kunne bare finne en eggpose som var stor og moden nok... Spørsmålet nå var om jeg skulle fortsette med sprøytene til de ble større, men også flere, eller om de skulle ta dem nå og håpe på at de fant noen få gode egg...
De bestemte seg for å prøve på uttak...Jeg fikk derfor beskjed om å sette eggløsningssprøyta og komme tilbake noen dager senere for uttak.
Onsdag 13. oktober 2010- Dette var dagen for uttak.. Jeg viste hva som ventet meg og gledet meg ikke så veldig egentlig... Men denne gangen var det ikke bare småvondt og ubehagelig...Det for helt for jævlig!! Det gjorde så fuckings vondt!!! Jeg gråt, klarte ikke stoppe tårene... Enten så funka ikke bedøvelsen ordentlig, eller så var det bare grusomt vondt uansett.. Og det ble ikke akkurat bedre når jeg fikk beskjed om at de bare fant ETT egg!!!
Ok, ett egg...jaja, jeg var i grunn ikke kjempe lei meg..litt skuffa, ja! Hva er liksom sjansen for at dette ene egget skal klare å bli befruktet samt overleve til innsettingsdagen OG faktisk feste seg og utvikle seg til et foster i magen min?? Ja hva er sjansen???
Forrige gang ble jo bare 6 av 12 egg befruktet og kun ett egg var godt nok til å settes inn...
Kan vel si at forventningene mine sank enda mer....Men dagen etter fikk jeg tlf fra ullevål...Egget hadde blitt befruktet og jeg kunne komme inn neste dag for innsetting!!!
Fredag 15. oktober 2010, nå var det endelig innsetting....Det var 2 uker siden jeg mistet bestefar og jeg håpet så inderlig at han kunne hjelpe meg litt fra den andre siden :P hehe
Innsettingen gikk veldig bra, og helt smertefritt... Nå var det bare å vente....De neste ukene skulle bli de lengste ukene ever.... Jeg fikk beskjed om å vente 3 uker før jeg tok en graviditetstest... Det vil si at min testdato var 5. november 2010.
Ja tia gikk jo ikke fort, men etter 1 ukes tid var jeg sikker på at alt var over.... Jeg hadde murringer og ømme pupper...akkurat som når tante grusom ventes... Jeg var ikke i tvil engang! Viste at hun kom. Det kunne ikke være no annet...
Hmm....men murringer i 3-4 dager uten at hun dukker opp? Det er jo ikke vanlig...Hvorfor kommer hun ikke, jeg vet jo at hun er på vei!
Ok, jeg hadde noen graviditetstester liggende, og bestemte meg for å teste...(lør 23 okt) Det var 8 dager siden innsetting...Ja egentlig alt for tidlig å teste....Men jeg tok en test uansett... Og som forventet, bare en strek....Eller...jeg kunne skimte en svaaaaaaaak strek om jeg ønsket... Men den var så svak at den egentlig ikke var der....dessuten kom streken opp etter at tiden for å lese av testen var ute...
Konklusjon: Negativ test!
Jeg ventet enda noen dager, men fremdeles ingen tegn til tante grusom. Nå ble jeg egentlig litt provosert! Jeg viste jo at alt håp var borte... Hvorfor kan jeg ikke bare begynne å blø da! Er det så mye å be om liksom?? Så jeg tok en test til.... Denne gangen 12 dager etter innsetting..(ons 27. okt)
To streker kom frem....what?? Jeg beholdt roen, for jeg trodde ikke på det....så nå dro jeg frem den digitale testen...den måtte jo være litt mer pålitelig.
"Gravid 2-3" sto det i vinduet... hmmm...ok, kanskje jeg er gravid da??
Men jeg beholdt roen enda...jeg klarte ikke tro på det...
Etter så mange år med prøving så hadde jeg forventet en helt annen reaksjon fra meg selv. Jeg så for meg at den dagen jeg fikk en positiv test ville jeg hoppe, juble og skrike i ekstase....Men jeg hadde ikke engang et lite smil om munnen...
Reaksjonen min skuffet meg...hvordan kunne jeg stå der så likegyldig etter å ha fått den testen jeg alltid har drømt om?
Det var nok frykten om at dette ikke skulle bli no alikevel som stoppet meg.. Jeg ville ikke bli oppspilt for så å bli ufattelig skuffet igjen..
Jeg hadde UL på ullevål i uke 7+6, og vi fikk jo se en liten klump som hadde et fint bankende hjerte...
Og i uke 12+0 var vi på enda en UL, bare for å få enda en ny bekreftelse...Og ja, det var et lite menneske som lå der...livlig, frisk og fin!
Men hvorfor kunne jeg heller ikke da begynne å vise litt glede? Ser jo GODT at det er et lite barn..ferdig formet og kjempe søt :)
2011
Enda har det ikke gått helt opp for meg....Men jeg håper at jeg forstår det litt bedre etter ordinær ultralyd i uke 19+0....Og en ting jeg vet er at så fort jeg har nurket mitt i armene så kommer tårene...Alle gledestårene...åååå jeg håper så inderlig at jeg kommer dit en dag! Vil ikke miste skatten i magen!!!
I know, jeg er over 12 uker på vei, så dette går nok bra, men jeg har fremdeles mange uker igjen!
Time to start blogging..
Jupp, da har jeg bestemt meg for å begynne å blogge om graviditeten og det hele...
Det er jo så mye tanker og følelser man skal sette ord på i denne tiden, og jeg vil så gjerne ha noe å se tilbake på senere...Er jo ikke alt man husker etter hvert som tiden går.
Det er jo så mye tanker og følelser man skal sette ord på i denne tiden, og jeg vil så gjerne ha noe å se tilbake på senere...Er jo ikke alt man husker etter hvert som tiden går.
Abonner på:
Innlegg (Atom)