Da jeg var 13+0 fikk svigers vite om graviditeten... Ingen gratulasjon, ingen gode ønsker, ingen reaksjon egentlig... Bare bitterhet...
Vi har desverre ikke hatt så veldig god kontakt med svigers de siste 3 mnd.. Det skyldes mye ufin oppførsel og mangel på reskept fra dems side.
Både jeg og mannen er lei av å bli tråkket på, lei av å ikke bli respektert, lei av folk som bare skal prate negativt om alt og alle.
Jeg er fremdeles veldig skuffet over måten de tok nyheten på. Mannen fortalte det til moren sin pr tlf, (noe jeg ikke viste om) og hun sa bare: "javel" og fortsatte å bruke kjeften om alt mulig annet...
Noen timer senere fikk jeg en tlf fra svigerfar....(mine svigerforeldre er eiere av bedriften jeg jobber i, men siden juli har jeg vært sykemeldt pga en ulykke jeg var involvert i)
Eneste han sa var: "Har du fått et skjema av legen din?"
Jeg svarte nei.
Og da sa han, jammen det må du ha.
Jeg lurte på hva slags skjema han etterspurte.
Da sa han: "Ja, så du kan utføre alle arbeidsoppgaver du da?"
Jeg spurte igjen, hva slags skjema han mente.
Da sa han: " Du må ha skjema 474B"
Jeg svarte bare: ok, skal skaffe det til deg.
Også sa han: "fint, hadebra"
Jeg skjønte jo ingenting...
Så jeg gikk på nett å sjekket hva skjema 474b var....Og det viste seg at det var skjema om tilrettelegging eller omplassering for gravide...
Da ble jeg helt stum....Jeg hadde jo ikke fortalt dem om graviditeten... Jeg skjønte INGENTING...
Ringte til gubben for å høre om han hadde fortalt dem det....og han hadde vist sagt det til moren sin.
Jeg ble jo litt paff...De vet jeg er gravid og sier ikke gratulerer eller noenting??? Bare ringer å mase om et skjema?? Jeg er jo ikke sykemeldt pga graviditet engang...så hvorfor skulle de ha det skjema da???
Jaja, og som sagt var vi i 60års lag igår...
Svigers hilste ikke på oss, kom ikke bort å gratulerte heller, nei de bare overså oss. Kjempe koselig!
Jeg forstår det faktisk ikke. Men jeg er lei av å finne meg i alt... Skal de oppføre seg sånn så kan de ikke forvente at de er velkomne til å besøke oss når barnet har kommet til verden heller. Syns så synd på mannen... han har jo alltid vært opptatt av å holde familien sammen, men nå står han uten både foreldre og brødre..
Heldigvis ser resten av slekten hans hvor tåpelig dette er og slår ring rundt oss. Av dem får vi masse støtte og hjelp!
Så ja, det er jo trist...er jo ikke dette man ønsker når det er familieforøkelse på gang... Men derfor setter jeg ekstra stor pris på alle gratulasjonene som kommer daglig fra min familie og slekt.. Der er det ingen intriger, har aldri vært, og håper det forblir sånn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar