En evighet siden sist...

Ja nå er det en evighet siden sist jeg blogget...
Alt ble liksom et ork i en periode her....Tiltak bare å logge på mail..

Men nå er jeg forhåpentligvis tilbake...
Idag var jeg på min første svangerskapskontroll hos jordmor.. Hun var kjempe koselig, men jeg følte ikke at jeg fikk så veldig mye ut av det å gå på kontroll..
Jeg måtte tråkke på vekta, levere urinprøve, ta blodtrykk, måle blodsukker og symfysemål... Ja, også hørte vi hjertelyden på snuppa....den lå på ca 150...

Jeg vet ikke om jeg er rar eller hva det er, men jeg føler ikke at jeg har behov for no oppfølgning/undersøkelser/bekreftelser på at alt er bra. Jeg kjenner liv, jeg har ingen plager, jeg finnes ikke urolig for at noe er galt...Og jeg har ingen spørsmål i forhold til graviditeten..

Mens mannen derimot, han sa her om dagen at han savner ett opplegg for blivende fedre... Det burde vært sendt ut et infoskriv til mannfolka også... Og de burde fått et tilbud om en infokveld f.eks...hvor de får mulighet til å spørre om ting de lurer på, får litt info om hva som skjer med oss kvinner og hva de bør ta hansyn til og hvorfor det er så viktig for oss å få god støtte fra dem. De bør også få litt info om hvor de kan hendvende seg om de trenger å prate enda litt mer..
Min mann virker i allefall til å ha mye på hjertet...Han har mange spørsmål og mye følelser rundt det å bli far... Ikke rart han føler seg glemt når alt handler om mor og barn hele veien... Må si jeg er enig i at mannen faller mellom steinene her...


Jaja...

Men hva har egentlig skjedd siden sist?

Jeg reiste til Litauen på business reise med mamma og pappa 4-6 februar...(da var jeg i uke 18)
Var kjempe deilig å komme litt bort, men savnet mannen veldig mye :( Han måtte desverre være igjen hjemme å jobbe.
Flyturen var heldigvis ikke så lang, men merkelig nok så hadde jeg fått "åreknute" på låret og en skikkelig lekasje i bh'n... :P (må ha vært trykket der oppe....for jeg fikk pluttselig skikkelig spreng)
Men gud så mye god mat jeg spise de dagene... MMMMMM.... Også så billig da! Latterlig billig.

I uke 19 var jeg på a-hus til ordinær ultralyd...(9. feb) Og alt så flotters ut! (Men dette har jeg jo skrevet litt om tidligere...)
Jordmor mente at det kunne være en jente inni magen...noe jeg absolutt ikke var overrasket over!
Men jeg ble pluttselig litt skuffet....Ble litt lei meg på mannen vegne på en måte... Men mannen virket ikke skuffet, så jeg vet ikke hvorfor jeg følte det sånn....Jeg har jo ALLTID ønsket meg jente, men var kanskje derfor jeg ble lei meg...fikk litt skyldfølelse for at jeg kunne ønske meg det ene ovenfor det andre. Uff...Nei det gikk opp for meg at det virkelig ikke spiller noen rolle om det er gutt eller jente...!
Jeg er bare overlykkelig over at jeg skal få lov til å bli mor etter alle disse årene med prøving!

Fredag 18 februar bar turen til Tønsberg....(da var jeg i min 20. uke)
Da var det bare å brette opp armene, for da skulle jeg passe ungene til kusina mi i 12 dager!! SHIT!!!
Skal si det ble slitsomt til tider, men koselig også!
Jeg fikk gjort veldig mye i huset mens de var her faktisk, og vi dro på bowling og hoppe-loppeland. Prøvde å aktivisere dem så mye som mulig, men var veldig deilig å sette på tv'en eller wii.....Men den ene kvelden var jeg litt sliten, da tok mannen med ungene på kino rett etter jobb...Gud det var deilig! Også så god mann jeg har.....gleder meg til han blir pappa!!! :) :) :)
Tirsdag 1. mars var "oppdraget" mitt over, og jeg merket at jeg var veeeeeeldig sliten...Det var godt å komme tilbake til den vanlige hverdagen... (ble mange tidlige morninger mens barna var her).

I mars har det i grunn ikke skjedd så mye... tror jeg...Eller jo...vi har kjøpt vogn!
En emmaljunga edge, limited edition...

Mannen ble påkjørt forrige uke, og pådro seg derfor enda større skader i nakken :(
(han sliter enda etter en arb. ulykke i august 2010 og går sykemeldt....men nå ble jo alt enda værre)
Eneste positive med påkjørselen er vel at det var min bil og den trolig vil bli spiker...Det vil si at vi får igjen penger på forsikringa og kjøper oss nyere bil til baby'n kommer :) :) :)

Ellers er ikke svigers no mer imøtekommende...
Jeg ha møtt dem et par ganger, og de har enda ikke gratulert oss, ikke spurt hvordan formen min er eller om jeg har det bra. Nei svigermor gidder faktisk ikke si hei når vi møtes engang... Men hun om det! Ikke at svigerfar hilser no særlig heller gitt.... Men men..